Klimaendringer – vår tids store sak

Det hersker ingen tvil om at det er klimasaken som er den aller største saken i verden i vår tid. Menneskelige utslipp av gasser fører til at jorden varmes opp på et tidspunkt der den egentlig skulle ha blitt noe kaldere, og dette vil uunngåelig få svært store konsekvenser for fremtiden. Derfor er mange, i første rekke ungdommen og klimaforskerne svært frustrerte over at det er svært liten politisk vilje til å gjøre så drastiske grep som kreves. Derfor vil du her kunne lese om blant annet skoleelevenes og de voksnes klimastreiker.

Fornektelse av problemet

Et problem klimasaken står overfor er fornektelse av problemet. Ingen seriøse forskere mener noe annet enn at jorden i dag varmes opp som en følge av menneskelige utslipp, men det er dessverre ikke uvanlig at denne vitenskapelige kunnskapen fornektes på høyt politisk nivå. USAs president Donald Trump og Brasils president Jair Bolsonaro har blitt de viktigste talspersonene for denne fornektelsen. På grunn av problemene knyttet til fornektelse vil du her kunne lese om både konsekvenser av global oppvarming i Norge og om hvordan klimaet her i landet vil kunne se ut.

Forskjellen på miljø og klima

Miljø og klima sauses ofte sammen. Selv om det er en sammenheng det ikke helt det samme, og det er viktig å kjenne til forskjellen. Klimaet er langvarige trender i været, det vil si omtrent hvor mye det regner, hvor varmt det er og lignende. Miljø er omgivelsene rundt oss. Det som kan være et miljøproblem er ikke nødvendigvis noe relatert til klimaendringene – giftdumping er definitivt miljøskadelig, men for klimaet betyr det ofte lite. Alt miljø påvirkes av klimaendringene, men ikke nødvendigvis omvendt. Artiklene om kildesortering og særlig om minsking av plastbruk handler om miljø mer enn klima.

Hvor kommer klimaendringene fra

De nevnte klimafornekterne påstår gjerne at klimaendringene, dersom de i det hele tatt tror på dem, kommer fra endringer på sola. Det er ingen tvil om at dette er feil. Dagens klimaendringer er en konsekvens av utslipp av gasser som blir lagret i atmosfæren og sørger for å stenge mer varme inne på jorden. Mennesker har alltid påvirket miljøene sine, men å forstyrre hele klimaet begynte vi først å gjøre med fabrikkene. I dag er det industri, landbruk, transport og militær som slipper ut mest. På denne siden kan du lese om hvilke endringer akkurat du kan gjøre.

Hva kan gjøres?

Svaret er veldig enkelt å gi, men utrolig vanskelig å gjennomføre. Menneskene må rett og slett forbruke mindre. Jo mindre vi forbruker, jo mindre slippes ut på grunn av produksjon. Med forbruk menes ikke bare fysiske varer, men også ting som feriereiser. Det betyr ikke at alle mennesker må få ned forbruket. Mange mennesker forbruker så lite at man gjerne kunne ha gitt dem et større forbruk uten å skade klimaet dersom de som forbruker mest hadde kuttet ned. Zimbabwe kan nesten doble sitt forbruk og fremdeles være bærekraftig, mens Marokko ligger omtrent på det nivået jorden tåler

Grønn energi

Et av de aller heteste temaene blant de som vil løse klimakrisen er muligheten for å utvikle såkalt grønn energi. Grønn energi produserer ikke særlig mye utslipp, slik som solceller, bølgekraft og vindkraft. Selv om det er spennende ting som skjer er disse teknologiene dessverre langt fra kapable til å forsyne verden med nok kraft per i dag. Det mest realistiske alternativet akkurat nå er atomkraft, men dette møter motstand fra miljøbevegelsene. Mange påstår at miljøbevegelsen ironisk nok har blitt en motstander i kampen mot klimaendringer fordi de har en tendens til å prioritere miljø over klima.

Comments are closed.