Klimakonvensjonen

Klimakonvensjonen er FNs rammekonvensjon omhandlende klimaendring. På engelsk heter konvensjonen United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC), og er en internasjonal avtale med det som mål å redusere globale utslipp av klimagasser. Avtalen ble utarbeidet under FN-konferansen om miljø i Rio de Janeiro i 1992, og trådte i kraft 21. mars 1994. Norge signerte avtalen i 1992, og ble godkjent ved kongelig resolusjon i 1993. Avtalen er ikke ment for å sette grenser for hvert lands utslipp, men åpner for forhandlinger om tilleggsprotokoller, som for eksempel Kyoto- og Paris-avtalen, for begrensning av utslipp.

Forpliktelser

Formålet med konvensjonen er å oppnå en stabilisering av konsentrasjonen av drivhusgasser i luften ved å redusere menneskeskapt påvirkning av klimaet. Dette skal oppnås innenfor en tidsramme, slik at økosystemer vil få tid til å tilpasse seg. Slik vil matproduksjon sikres, og gjøre det mulig med en bærekraftig økonomisk utvikling. Medlemslandene har visse forpliktelser overfor konvensjonen, og samtykker i å arbeide langsiktig med gradvis reduksjon av farlig utslipp. Det er utarbeidet et rapporteringssystem for utslipp av klimagasser, og hvert enkelt land må rapportere utslippstallene til sekretariatet i Bonn (Tyskland).

Signaturland

Konvensjonen deler signaturlandene (medlemslandene) i tre forskjellige grupper: I-land (industriland og tidligere østblokk-land i omstilling til markedsøkonomien, II-land (i-land som gir teknologisk og finansiell støtte til u-land) og Utviklingsland. Den første gruppen skal redusere utslippene til et 1990-nivå. II-land forplikter seg til å yte finansiell støtte til Utviklingsland, mens Utviklingsland kan søke om opptak i I-land-kategorien når de er godt nok utviklet. De har dermed ingen spesifikke forpliktelser overfor avtalen, men har et mål om industriell vekst og forhindre avkall på egen vekst ved å videreformidle utslippsrettigheter til I-land.

I-land, II-land og U-land

I-land: Belgia, Australia, Bulgaria, Canada, EU, Danmark, Estland, Finland, Hellas, Frankrike, Hviterussland, Island, Irland, Japan, Italia, Kroatia, Litauen, Latvia, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Norge, Nederland, New Zealand, Polen, Portugal, Slovakia, Romania, Russland, Slovenia, Storbritannia, Spania, Sveits, Tsjekkia, Sverige, Tyrkia, Ungarn, Tyskland, Ukraina, Østerrike og USA. II-land: Australia, Canada, Belgia, Danmark, EU, Finland, Hellas, Frankrike, Island, Irland, Italia, Luxembourg, Japan, Nederland, New Zealand, Polen, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Spania, Sverige, Tyskland, Østerrike og USA. I kategorien for u-land finnes 14 land, hovedsakelig i Afrika. De har ingen forpliktelser, men har rettigheter når det gjelder finansiell bistand og teknologioverføring fra industriland.

G8 Toppmøtene og Klimakonvensjonen

Under G8-toppmøtene i 2007 var klima et punkt på dagsordenen, og som følge ble Washington-deklarasjonen undertegnet av statsledere fra Frankrike, Canada, Tyskland, Japan, Italia, Russland, Storbritannia, Brasil, USA, Kina, Mexico, India og Sør-Afrika. Deklarasjonen er en internasjonal handelsordning for klimagasskvoter satt i system, og gjelder både for i-land og u-land. Under G8-toppmøtet dette året kunngjorde deltakende land at de har som mål å redusere CO2-utslippene med 50 % innen år 2050. Virkemidlene for å oppnå dette målet forhandles under de årlige møtene i Klimakonvensjonen. G8-landene har dog ikke undertegnet avtalen.

FNs hovedforsamling

FNs hovedforsamling i 2007 ble for første gang i historien viet helt til miljø- og klimaspørsmål. Temaet var så brennhett at plenumsdebatten ble utvidet med en ekstra dag, slik at flere nasjoner kunne gi sine uttrykk i forbindelse med global oppvarming. Over 100 land fikk sagt sin mening om temaet. I åpningstalen uttrykte generalsekretær Ban Ki-Moon alle medlemsland til å stå sammen og utarbeide en avtale under Klimakonvensjonen for å «møte problemet på en bredere front, og også inkludere ny teknologi, utslippsreduksjoner, skogskjøtsel og tilpasning til varmere klima». Dagen etter plenumsdebatten lanserte FN sin nye internettportal om klimaendringer.

Comments are closed.