Klimakonvensjonen er FNs rammekonvensjon omhandlende klimaendring. På engelsk heter konvensjonen United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC), og er en internasjonal avtale med det som mål å redusere globale utslipp av klimagasser. Avtalen ble utarbeidet under FN-konferansen om miljø i Rio de Janeiro i 1992, og trådte i kraft 21. mars 1994. Norge signerte avtalen i 1992, og ble godkjent ved kongelig resolusjon i 1993. Avtalen er ikke ment for å sette grenser for hvert lands utslipp, men åpner for forhandlinger om tilleggsprotokoller, som for eksempel Kyoto- og Paris-avtalen, for begrensning av utslipp.
Forpliktelser
Formålet med konvensjonen er å oppnå en stabilisering av konsentrasjonen av drivhusgasser i luften ved å redusere menneskeskapt påvirkning av klimaet. Dette skal oppnås innenfor en tidsramme, slik at økosystemer vil få tid til å tilpasse seg. Slik vil matproduksjon sikres, og gjøre det mulig med en bærekraftig økonomisk utvikling. Medlemslandene har visse forpliktelser overfor konvensjonen, og samtykker i å arbeide langsiktig med gradvis reduksjon av farlig utslipp. Det er utarbeidet et rapporteringssystem for utslipp av klimagasser, og hvert enkelt land må rapportere utslippstallene til sekretariatet i Bonn (Tyskland).
Signaturland
Konvensjonen deler signaturlandene (medlemslandene) i tre forskjellige grupper: I-land (industriland og tidligere østblokk-land i omstilling til markedsøkonomien, II-land (i-land som gir teknologisk og finansiell støtte til u-land) og Utviklingsland. Den første gruppen skal redusere utslippene til et 1990-nivå. II-land forplikter seg til å yte finansiell støtte til Utviklingsland, mens Utviklingsland kan søke om opptak i I-land-kategorien når de er godt nok utviklet. De har dermed ingen spesifikke forpliktelser overfor avtalen, men har et mål om industriell vekst og forhindre avkall på egen vekst ved å videreformidle utslippsrettigheter til I-land.
I-land, II-land og U-land
I-land: Belgia, Australia, Bulgaria, Canada, EU, Danmark, Estland, Finland, Hellas, Frankrike, Hviterussland, Island, Irland, Japan, Italia, Kroatia, Litauen, Latvia, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Norge, Nederland, New Zealand, Polen, Portugal, Slovakia, Romania, Russland, Slovenia, Storbritannia, Spania, Sveits, Tsjekkia, Sverige, Tyrkia, Ungarn, Tyskland, Ukraina, Østerrike og USA. II-land: Australia, Canada, Belgia, Danmark, EU, Finland, Hellas, Frankrike, Island, Irland, Italia, Luxembourg, Japan, Nederland, New Zealand, Polen, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Spania, Sverige, Tyskland, Østerrike og USA. I kategorien for u-land finnes 14 land, hovedsakelig i Afrika. De har ingen forpliktelser, men har rettigheter når det gjelder finansiell bistand og teknologioverføring fra industriland.
G8 Toppmøtene og Klimakonvensjonen
Under G8-toppmøtene i 2007 var klima et punkt på dagsordenen, og som følge ble Washington-deklarasjonen undertegnet av statsledere fra Frankrike, Canada, Tyskland, Japan, Italia, Russland, Storbritannia, Brasil, USA, Kina, Mexico, India og Sør-Afrika. Deklarasjonen er en internasjonal handelsordning for klimagasskvoter satt i system, og gjelder både for i-land og u-land. Under G8-toppmøtet dette året kunngjorde deltakende land at de har som mål å redusere CO2-utslippene med 50 % innen år 2050. Virkemidlene for å oppnå dette målet forhandles under de årlige møtene i Klimakonvensjonen. G8-landene har dog ikke undertegnet avtalen.
FNs hovedforsamling
FNs hovedforsamling i 2007 ble for første gang i historien viet helt til miljø- og klimaspørsmål. Temaet var så brennhett at plenumsdebatten ble utvidet med en ekstra dag, slik at flere nasjoner kunne gi sine uttrykk i forbindelse med global oppvarming. Over 100 land fikk sagt sin mening om temaet. I åpningstalen uttrykte generalsekretær Ban Ki-Moon alle medlemsland til å stå sammen og utarbeide en avtale under Klimakonvensjonen for å «møte problemet på en bredere front, og også inkludere ny teknologi, utslippsreduksjoner, skogskjøtsel og tilpasning til varmere klima». Dagen etter plenumsdebatten lanserte FN sin nye internettportal om klimaendringer.
