Temperatur – Hva forventes fremover?

Jordkloden blir stadig varmere. Dette gjelder også for Norge. Den gjennomsnittlige temperaturen på Svalbard Lufthavn ble f.eks. målt til nesten 5 grader over normalen i 2018. Høyere temperaturer gjør at snø og is smelter fortere, og spesielt påvirker dette havis og steder med permafrost. Gjennomsnittstemperaturen på fastlandet i Norge forventes å øke med over 4 grader innen 2100 dersom utslippene fortsetter på samme nivå som nå. Størst temperaturøkning forventes om vinteren, og særlig i Nord-Norge. Framtidens klima vil dessuten gi mer nedbør, som fører til hyppigere flom og skred.

Norsk utvikling

Norge og det norske samfunnet har gått gjennom store endringer de siste hundre årene. Befolkningen har økt med over 3 millioner mennesker, og inntektene fra produksjon av olje og gass har endret både samfunnsstruktur og levesett. Oljen har gjort det mulig å bygge en velferdsstat med velferdsordninger som har løftet levestandarden. Denne utviklingen har påvirket klimagassutslippene våre. Fossilt brensel er den viktigste årsaken til menneskeskapte utslipp. Norges utslipp av klimagasser var i 2018 på 52,9 millioner tonn CO2 ifølge SSB. Til sammenligning er tallet i Sverige 53,1 millioner tonn for 2018.

Endringer på land og til sjøs.

Vi ser allerede flere endringer i naturen. Blant annet er vekstsesongen blitt lengre, og trekkfuglene kommer ofte tidligere tilbake om våren. Noen arter har forflyttet seg, mens andre har blitt borte. Det er endringer i hele økosystemet – både i livet på land og til sjøs. Norske havområder er spesielt utsatt for endringene, særlig lengst i nord. Det er imidlertid ikke bare klimaendringer som påvirker naturen slik. Andre negative faktorer er forurensning, fremmede arter, og ødeleggelse av landområder. Den store bruken av palmeolje fører f.eks. til avskoging og ødeleggelse av enorme områder.

Utslipp

Utslippene øker innen veitrafikk, luftfart, sjøfart og industri. Selv om veitrafikken gjennomgår en stor endring ved at andelen el-kjøretøy øker, står den likevel for en meget stor del av utslippene. Dette til tross for at salget av bensin og diesel har falt. Når det gjelder biodrivstoff, har en reduksjon i bruken av palmeolje ført til mindre biodrivstoff i drivstoffblandingen, ifølge SSB. Økningen i utslipp fra luft- og sjøfart skyldes økt forbruk av anleggsdiesel, gassoljer og jetparafin. Innen olje- og gassutvinning på norsk sokkel gikk utslippene derimot ned. Husholdninger og andre næringer viser også utslippskutt.

Matproduksjon

Norge og Skandinavia vil ikke få like store utfordringer når det gjelder klimaendringene som en del andre land, men Norge er likevel sårbart dersom eksportlandene rammes. Over halvparten av all mat som selges i Norge er importert. Verdens avlinger reduseres stadig, samtidig som befolkningen øker og krever en større matproduksjon. Temperaturendringer, tørke og flom som følge av klimaendringene, kan føre til sesonger med svært dårlige avlinger. Nye matsorter som er mer robuste mot vær og vind, og som vokser fort vil derfor være nødvendig i framtiden. Dessuten vil ikke kjøttproduksjon holde, og grønne alternativer vil bli mer vanlig.

Tilpasninger

Konsekvensene av klimaendringene avhenger blant annet av hvor godt forberedt samfunnet er. Norge har et godt utgangspunkt for å tilpasse seg klimaendringer, sammenlignet med andre deler av verden. Evnen til å tilpasse seg vurderes ut fra økonomi, nivået på kunnskap hos befolkningen, hvor fungerende offentlige institusjoner er, og hvorvidt infrastrukturen er robust. Sett i et mindre perspektiv, så må du som enkeltperson ta ansvar for eget forbruk og klimagassutslipp. Norge er i dag et av landene som har flest elbiler per innbygger. Det er et eksempel på hvordan befolkningen kan være med på å forminske klimaendringene.

Comments are closed.